Hva vi sier når vi sier noe

Om kommunikasjon og ulike måter å kommuniserer på

Introduksjon

Det er ikke opplagt: Når vi snakker sammen, når vi kommuniserer, foregår en stor del av prosessen ved hjelp av forkunnskap, implisitte antagelser, mimikk, kroppsspråk og toneleie og lignende. Hele 60 til 70 prosent av kommunikasjonen vår foregår via stumme signaler som dette. Kommunikasjon er et samspill der taleren, kontekten og mottakeren er delaktige. 

I noen tilfeller ønsker kanskje begge parter at objektet, eller målet, for det som sies, skal være det viktige. Men det er lett å havne i en situasjon der taleren eller mottakeren tar oppmerksomheten, og poenget (det som skulle gjørde verden til et bedre sted) forsvinner og ego tar mikrofonen.

Jeg vil se på to tilfeller der det er et misforhold mellom den som ytrer seg, og hvordan resultatet mottas.

Tilfelle 1

«Det fineste man kan gjøre, er å få barn», sier en person. Mange tenker nok: Hva med dem som ikke kan få barn? Det å få barn er knyttet til vansker og lavere opplevd lykkenivå for mange. Og er det ikke mange måter å definere hva som er det fineste i livet? Hva med dem som velger å ikke få barn? Hva med dem som er dårlige foreldre?

Men vedkommende tenkte ikke slik, vedkommende ønsker å si: «Noe fint man kan gjøre, og det jeg tenker er det fineste, er å få barn.»

Upresis bruk av språket er vanlig, kanskje vanligst, når vi snakker sammen. De er det få som er opptatt av å fange inn alle betydningsnyanser, dekke alle mulige misforståelser når de snakker. Og er det i det hele tatt mulig? Ikke alltid i alle fall. Er det nødvendig? I noen sitasjoner, ja. Men ikke i dagligdagse samtaler, ofte ikke i dagligdagse samtaler. Det gjelder å forstå kommunikasjonsformer. Om man er usikker, kan man – i stedet for å bli snurt, lei seg, vri samtalen og tvinge motparten til å se alvoret, den store sammenhengen og så videre – stille spørsmål. 

Når det gjelder temaer det er knyttet mange og store følelser til, kan det likevel være greit å strekke seg så langt man får til, for å uttrykke seg presist. 

Tilfelle 2

En person har hengt ut et regnbueflagg (aka pride-flagget/LHBTQ+-flagget) som er krysset over og hengt ut på terrassen.  Flagget er blitt revet ned flere ganger. Flagghengeren mener hen blir mobbet, og at flagget med kryss over helt enkelt er en mening.

At det bare er en mening, vil mange være uenig i.

Så hva er forskjellen mellom å henge opp et regnbueflagg som er x-et ut, og det å ytre en mening? Hvorfor blir folk sinte i en situasjon som denne?

Det handler om å ta innover seg hva det ødelagte flagget betyr, hva det kommuniserer. For kommunikasjon handler om flere enn bare den som ytrer seg, og meningen vedkommende har. Selvfølgelig gjør det det. Da blir diskusjonen blir knustig om ikke dette tas hensyn til. Man kan så klart gjøre dette med vilje, men da får vi et samfunn de færreste ønsker seg.

Regnbueflagget henges opp for å vise støtte til en marginalisert gruppe, til dem som har det vondt på grunn av hets og hat. Det handler om kjærlighet, mangfold og et standpunkt – et standpunkt som er en selvfølge i Norge og i store deler av verden. Det representerer fremskritt mot en verden vi, de aller fleste av oss, ønsker, som gir mening, som har menneskeverdet i bunn, som lar folk bestemme selv, som tar hensyn til dem det gjelder først og fremst, og til opplevd virkelighet. Dette vil vi. Dette er flertallet. Slik er det. Regnbueflagget og diskusjoner som hører til under flagget, representeres med positivt fortegn.

Man kan være uenig i praksiser, retningslinjer, regler og politikk knyttet til disse diskusjonene. Men å henge opp et ødelagt flagg, blir å misforstå betydningen og omslutningen rundt regnbueflagget i sin egentlige form, blir å late som om man ikke forstår. det blir å feilaktig tro at et flagg med kryss og et uten står i noe balansert forhold til hverandre.

Et krysset ut regnbueflagg uttrykker hat. Det kommer ikke flagghengeren unna selv om hans ønsker det. Det er aldri enkelt. Selv om man ønsker det; kommunikasjon foregår ikke i vakuum.

Det er forskjell på å heise et flagg der medfølelse er drivkraften, et flagg som har støtte i befolkningen, og å heise et flagg man egentlig vet vil såre og støte. Slik foregår ikke sivilisert diskusjon.

Og resultatet blir nok flere regnbueflagg, men det er en annen sak.

Har du eller bedriften din behov for en rådgiver innen tekst, språk eller oversettelse?
Se mine språktjenester.