Hva betyr det å studere eller forske på språk? 

Det betyr å synes at relativsetninger i oversettelse fra fransk til norsk er gøy ...

Så hva driver språkvitere med, hva er det de vet? Jeg for min del vet en del om relativsetninger og hvordan de oppfører seg både i norsk og i fransk. Det har overrasket meg litt hvor mye en kan lære om sitt eget språk og dets særegenheter når en kan sammenligne det med et annet (det har i alle fall overrasket meg hvor nødvendig det er å forklare, ofte i jobbsammenheng, at selv om det er fransk jeg har studert på papiret, er det kompetansen i det norske språket som har økt mest).

Det er kjent blant utenlandske språkagenter («agenter»  – ta-ta) at det norske språket har kompliserte kommaregler – denne påstanden ble lagt frem for meg under et oppdrag jeg hadde. De tar ikke feil. Nettopp fordi kommareglene kan virke knotete på norsk, har jeg opprettet en egen side om dem. Der går jeg inn på at det er avgjørende å forstå seg på leddsetninger for å bli god i denne delen av grammatikken – vel, egentlig for det å bli god i grammatikk punktum. Og så har det seg også slik at den masteroppgaven jeg skrev i 2020, i stor grad handler om leddsetninger – og en bestemt type leddsetning, nemlig relativsetningen.

Lucas har kjøpt en gammel radio som han fant på Finn.no.

Lucas har kjøpt en gammel radio er hovedsetningen, mens som han fant på Finn.no er relativsetningen.

Ordet «som» er viktig. «Som» innleder leddsetningen, er en subjunksjon.

Har du noen gang tenkt over hva ordet «som» egentlig er, hva det betyr – hvordan du ville forklart det, gitt det en definisjon? Sagt på en annen måte: Hvis du skulle laget en tegning av det, et symbol, hvordan ville det sett ut? 

I en periode jobbet meg med barn med autisme. I et av de nettbaserte læreverkene der ulike ting hadde egne symbol, typisk lekser, eple, datamaskin, venner, den typen ting. Men det fantes også et symbol for «som»! Det så slik ut: 

Bildebeskrivelse: To prikker på rekke med en pil plassert midt mellom og over dem. Pilen peker ned på området midt mellom de to prikkene.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at det finnes to ulike «som», en som fungerer som subjunksjon, og en som fungerer som preposisjon og brukes når noe sammenlignes med noe annet. Eksempel på sistnevnte er «Han er blid som en sol». Denne typen er skal vi se bort fra her (som en sol er ingen leddsetning; leddet inneholder ingen bøyde verb, slik jeg skriver om på siden om kommaregler).  

Subjunksjonen «som» er en plassholder for noe noe annet. I setningen Lucas har kjøpt en gammel radio som han fant på Finn.no holder «som» av plassen for «en gammel radio». Vi bytter ut «som» med «en gammel radio»: 

(...) en gammel radio han fant på Finn.no.

Leddsetninger har ikke nødvendigvis «vanlig» setningsstruktur, og det hjelper å stokke om ordene leddsetningen består av, for at den skal bli litt lettere tilgjengelig:

Han fant en gammel radio på Finn.no.

Den opprinnelig setningen med både hovedsetning og leddsetning kan vi fremstille slik:

Lucas har kjøpt en gammel radio. Han fant en gammel radio på Finn.no.

Når vi nå vet hvilken funksjon «som har» i leddsetningen eller relativsetningen, kan vi gå gjennom hvorfor det kalles nettopp relativsetninger: Subjunksjonen «som» er relativ. Den refererer til noe og får betydningen sin fra dette noe. 

Da jeg skrev masteroppgave, skrev jeg om hvordan franske relativsetninger kan oversettes, og blir oversatt, til norsk. De typene relativsetninger jeg så på, var de som innledes av en subjunksjon i kombinasjon med en preposisjon, noe som er veldig vanlig på fransk. På norsk kan vi imidlertid ikke plassere setningens deler på samme måte. Og det var det som var interessant! Hva gjør oversetteren  i slike tilfeller?

Når jeg skriver at jeg studerte relativ setninger med en subjunksjon i kombinasjon med en preposisjon, er det dette jeg mener, altså strukturen preposisjon + subjunksjon i begynnelsen av en leddsetning. Vi ser på noen eksempler:

1) 

C'était cette décision à quoi je me suis résolu.  

Det var denne avgjørelsen (som) jeg tok.

à = til (preposisjon)

quoi = hva (subjunksjon, lik «som»)

Den norske oversettelsen er altså uten noen preposisjon her, men bruker en relativsetning som i originalen. Vi ser videre at «som» er utelatt i den norske setningen. «Som» kunne også vært uttrykt. Det betyr at den tomme plassen der «som» eventuelt ville ha stått, fungerer som subjunksjon – som underordner og innleder av relativsetningen.

2) 

Mais il y a loin, de la mort par hémorragie accidentelle d'un enfant pour qui ses parents repoussent comme « artificielle » une transfusion sanguine, à la mort d'un vieillard qui, après avoir lutté contre un cancer avec l'aide de toutes les thérapeutiques disponibles (…).

Men det er stor forskjell på døden til et barn som forblør etter en ulykke fordi foreldrene anser blodoverføring for å være «kunstig», og døden til en gammel mann som har kjempet mot kreften med alle tilgjengelige midler (...).

(Teksteksempel hentet fra Oslo Multilingual Corpus (OMC): Fagot, A. M. (1982) : « Science et éthique », La philosophie contemporaine. Chroniques nouvelles, s. 30, 3. opplag, Martinus Nijhoff Publishers, The Hague)

I motsetning til i eksempel 1 finner vi er en preposisjon i den norske oversettelsen («fordi»). Men subjunksjonen «som» står alene, tidligere i setningen.

3)

C'est là la piscine dans laquelle vous pouvez nager!

Der er svømmebassenget som du kan bade i!

Det der, å splitte subjunksjonen og preposisjonen, det er noe norsk kan, som fransk aldri gjør. Dette kalles passende nok for stranding. På fransk heter det construction orphéline (foreldreløs konstruksjon)!

Det har du det, en liten smakebit av hva en masteroppgave i fransk lingvistikk kan være. Oppgaven (fransk) kan leses i sin helhet på nettsiden til Universitetet i Oslo, men jeg innser at det er for spesielt interesserte.