Kurv
0
$0,00
Skriveregler – er det så nøye, da?
10.12.2024
Noen er mer interesserte i reglene enn andre. Hvorfor er det sårt? Og hvordan bør vi forholde oss til det?
Én av tusenmillioner
En dag gikk en gammel mann langs stranden og så en jente som plukket opp maneter og kastet dem tilbake i sjøen. Han spurte henne hvorfor hun gjorde det, og hun svarte at manetene ville dø hvis de ble liggende på stranden. Den gamle mannen påpekte at det var tusenvis av maneter på stranden, og at hun ikke kunne redde dem alle. Jenta plukket opp en annen manet, kastet den tilbake i sjøen, og sa: «Jeg reddet denne – det betyr noe for den.»
Den lille fortellingen, velkjent for mange, illustrerer viktigheten av individuelle handlinger og hvordan selv små handlinger kan gjøre en stor forskjell. Det handler om å gjøre det man kan, selv om det virker som en dråpe i havet.
Jeg tror på de små tingene. Det er nok en yrkesskade; å jobbe med tekst betyr nødvendigvis å være opptatt av detaljer og nyanser. Jeg tenker at alle valg teller, om en vil at de skal det. Alle store endringer forutsetter alle de små.
En forrutsetning for å ta skriverreglene på alvor mener jeg er å tro på at tekstene en skriver, lille jeg, betyr noe i større sammenhenger. Det gjelder selve teksten og meninger om språk generelt. For det er ingen andre steder disse beslutningene tas, enn i hver enkelt person. Den store sammenhengen betår at tusen jeg-er. Er det pompøst? Ja. Er det sant? Ja. Dessuten er det gøyere å være pompøs og villet naiv, se detaljer og bry seg. Ja, jeg liker å tenke at jeg er med, at du er med, at det vi gjør, inkludert det trivielle, teller. Noen ser det annerledes. Det må være lov! Det er klart at noen har større innflytelse enn andre, noen tekster betyr mer i den store sammenhengen. Men sammenlagt er det bestanddelene som teller, og siden alle betsanddelene er som meg, er jeg den eneste som kan gjøre noe, slik det også er for deg, for dem, hvor hver av oss.
Også er det typisk, da, at jeg allerede har rotet meg bort i småtteriet allerede. Tilbake til tema, til språk og skrivereglene:
Språket er personlig og felles – og en spesialisering for visse fagfolk
Språket er alles. Språkreglene er noe vi alle kommer i kontakt med, noe vi alle forholder oss til. Slik skiller dette fagfeltet seg fra mange andre; det er personlig. Dermed blir det mer kinkig å skulle rette på andre. Det er klart at noen er mer interessert å grammatikk og skriveregler enn andre, flere like mye som jeg er, som har studert greiene. Det betyr ikke at det er riktig å gå og rette på andre som ikke har bedt om råd. Det er helt vanlig folkeskikk, det.
Og det er tross alt sjelden det er viktig nok, i andre bransjer enn forlagsbransen, oversetterbranjsen, lovverk, medisin og lignende, å fikse kommaplasseringer og særskriving. Men å med vilje velge å lage seg egne regler eller å bryte dem, er lite demokratisk. Alle som har lært seg et nytt språk, vet hvor demotiverende det kan være når fremmedspråket stadig kokkett sier «ja, jo, men det er et unntak eller egentlig et unntak fra unntaket, eller du kan velge hvilken av alternativene du vil, folk bruker det forskjellig» – det er en misforstått frihet.
Jo, si «men jeg synes det ser finere ut på denne måten». Men vit samtidig at hva vi synes er fint, påvirkes av det vi ser ofte. Hvis vi lar oss påvirke av engelsk, vil vi kanskje synes det ser penere ut med tall og prosenttegn uten mellomrom mellom. Men hvis vi ser det skrevet korrekt ofte nok, vil det kanskje virke penere å skrive det på riktig norsk: 100 %? Det er behagelig at vi kan være enige om hvordan vi skrive det, synes jeg. Så er det jo bare å bryte regelen, om man vil!
«Hvis du ikke har noe snilt å si, så kan du la være» – Trampe (Bambi, 1942)
Men så er det altså ikke så farlig å ikke gjøre alt korrekt hele tiden, tross alt! Ofte går det helt fint å bryte noen regler – men det bør ikke være regelen, bør det vel! Så kan vi være enige om at det er forskjell mellom «altfor» (det er altfor kaldt) og «alt for» (alt for Norge), at det spiller en rolle hvor kommaet står (skyt ham ikke, vent til jeg kommer / skyt ham, ikke vent til jeg kommer – he, he, klassiker), og at man ikke priker på andre for å heve seg selv. Vi har ulike interesser; vi bør ha respekt for hverandres interesse. Språk engasjerer, og vi bør være bevisst på at vi diskuterer det fra ulike ståsteder.
«Er det så nøye, da?» Det er opp til deg! Men la nå meg, som har språket som interesse, arbeidsverktøy og objekt, få si: Det er lettere å forholde seg til et felles regelverk enn å lære seg tilfellene der unntakene er ok eller ikke. Å vite forskjellen er ikke altid like lett, heller ikke for språkvitere. Mye kan bli oversett ved første øyekast.
Skal vi gi opp før vi har begynt?
Noe så allment og viktig for oss mennesker som språket vårt, det bør vi ikke sette bort eller nedprioritere. Vi bruker språket til å forstå verden, andre og oss selv. Verden blir mer og mer komplisert; språket bør vel ikke gå andre veien? Og hva er poenget med at maskiner kan språket bedre enn oss, hvis ikke vi henger med? Hvis ikke vi bryr oss, hvis vi bryr oss bare litt mindre, bare jeg, bare akkurat nå?
Jeg vet, jeg vet – jeg tar det kanskje i overkant alvorlig. Men det er kanskje en del av jobben … Og jeg liker det.
Det koker ned til dette: Jeg tenker at det er dumt å gi uttrykk for at skrivereglene er unødvendige eller ikke egentlig så viktige. Noen regler er definitivt mindre viktige enn andre, men det avhenger fort av kontekst. Det er ofte lettere å forholde seg til reglene når man kan, enn finne ut hvilke regler det er viktig å holde på, og hvilke som ikke utgjør noen forskjell i den konteksten de opptrer i.
Språket er riktignok levende. Det følger oss og endrer seg når vi gjør det, er summen av det som har vært, og det nye. Det gir frihet, det gjør språket fleksibelt, gjør det vårt. Men å være slepphendt med vilje, fordi det er strevsomt med regler i blant? Nei, det støtter jeg ikke opp om som noe mål.
God forståelse av gode tekster skjerper evnen til å forstå andre og bli forstått selv. Det forutsetter felles referanser og felles regler. Gode argumenter for å droppe en regel, det er interessant! Har du noen?
Gi bort en meningsfull julegave? Ikke alle kan behandle pasienter. Men alle kan gjøre noe. Kjøper du julegave fra Leger Uten Grenser, bidrar du til livreddende helsehjelp til dem som trenger det mest.