Systematiske feil vi gjør når vi tenker (og skriver)

03.01.2025

I dette innlegget skal jeg skrive litt om hva mentale slagsider er – det som også kan kalles kognitive biaser eller psykologiske feilslutninger. Og, hvilken rolle spiller de i litteraturvitenskapen?

Bias betyr forutinntatthet eller slagside. Mentale slagsider, også kjent som kognitive biaser på norsk, er systematiske feil ved – eller potensielt uønsket påvirkning på – måten vi tenker på. De mentale slagsidene kan påvirke meningene våre på måter vi ved nærmere undersøkelse kanskje ikke står for. Disse biasene oppstår gjerne ubevisst og kan føre til at vi trekker feilaktige konklusjoner.

Her er noen eksempler på noen typer kognitive biaser:

Bekreftelsesbias

Denne typen bias kan forklares som tendensen til å søke etter, tolke og huske informasjon som bekrefter våre eksisterende oppfatninger, samtidig som vi ignorerer eller avviser informasjon som motsier dem.

Vi har tilgang til enorme mengde med informasjon om omgir oss med mange andre mennesker, nå mer enn noen gang før, og det krever at vi velger ut informasjon, og tillegger den verdi – og denne prosessen virker det kanskje som vi har full kontroll på, her vi eksisterer i bevisstheten vår, en bevissthet som er god på å lage systemer, narrativer og orden. Men så enkelt er det jo ikke, og den handlingen det er å velge noe over noe annet, foregår ofte ubevisst. Samtidig utgjør den en del av meningsdannelsen vår.

Tilgjengelighetsheuristikk

Først: Hva er heuristikk?

Heuristikk (gresk for «oppdagelse») er læren om hvordan man best oppnår og lagrer kunnskap, og er en gren av filosofien.

Så:

Tilgjengelighetsheuristikk er når vi vurderer sannsynligheten for en hendelse basert på hvor lett vi kan huske eksempler på lignende hendelser. Dette kan føre til at vi overvurderer hendeler eller egne eller andres evner.

Forankringsbias

Forankringsbias kan vi definere som tendensen til å stole for mye på den første informasjonen vi får (ankeret) når vi tar beslutninger.

Vi vet at mennesker har en tendens til å tillegge større viktighet og verdi til informasjon som kommer først. Enda bredere kan vi si at mennesker oppvurderer info, fenomener og meninger som når oss først, som er nær oss i avstand eller tid, eller som allerede er kjent eller ligner noe vi kjenner igjen fra før.

Man kan ikke påberope seg universelle sannheter om man ikke har tatt hensyn til biasene, kan man da påstå. Det gjelder å se saker fra begge sider, ta begge sider inn over seg. Det krever mye av oss; vi klarer det ikke alene.

Hjernen tar snarveier og liker å glede deg

Hjernen velger automatisk bort det som ikke passer med det vi allerede mener å vite, med det vi liker allerede, påstanden vi allerede har, eller verdisettet vi har inntatt fra før av. Vi vil heller lese en artikkel som handler om noe vi er enige i, enn motsatt.

Her er eksempler på hvordan hjernen legger til rette for oss på bestemte måter:

Når vi på en eller annen måte har investert i noe, er vi tilbøyelige til å forsvare det – selv om fornuften ville sagt noe annet om klarte å fjerne seg litt fra situasjonen.
Vi brukes det vi allerede vet, til å forklare alt vi ikke vet, for å danne oss komplette, oversiktlige bilder av verden – uavhengig av hvor mye eller lite kunnskap vi har. Hvis vi har lite kunnskap, blir denne «jobben» enklere. Jo mindre kunnskap, jo lettere er det å presentere én enkel sannhet.
Vi har en tendens til å tro at opplevelser og følelser som gjelder for de fleste, er noe unikt som bare vi selv opplever. Ofte er man ikke så alene om erfaringer som man tror.
Vi har problemer med å akseptere tilfeldigheter og kaos, og ser ofte mønstre og sammenhenger der de ikke finnes. Det gir grobunn for konspirasjonsteorier, eller gale slutninger, rett og slett.

(Kilde: www.human.no/saker/kritisk-tenkning/psykologiske-feilslutninger)

Viktig å være klar over

Det finnes flere former for kognitive slagsider enn disse og flere underliggende tendenser som virker på oss når vi tenker. Eksemplene over illustrerer imidlertid ideen godt. Biaser danner underliggende prinsipper som er avgjørende for hvordan vi strukturerer tankene og verdensbildet vårt, og for hvor mye vi vekter (legger verdi til) ulike ideer.

For å ta gode valg, for en selv og en selv sett som en del av det fellesskapet vi uunngåelig er en del av, må vi være obs på dette. Ingen er upåvirket av biaser og hvordan disse mentale slagssidene virker inn på hva vi mener, hva vi føler, og hva disse tankene og følelsene får oss til å konsentrere oss. Slik danner vi tankesystemer, slik forstår vi verden.

Å være bevisst på de mentale slagsidene kan hjelpe oss med å ta mer informerte og rasjonelle beslutninger, og å ikke stole for mye på egne konklusjoner før vi har testet dem ute i verden og sammen med andre.

Mentale slagsider i litteraturen – metafysiske prinsipper

Slagsider og strukturene de utgjør, er en del av metafysikken. Metafysikk kan forstås som det som ligger til grunn for virkeligheten. Dette er temaer som undersøkes i blant annet retorikken og litteraturvitenskapen. Og når man gjør litterære analyser, ligger det metafysiske prinsipper til grunn. Ved slik analyse kan man avdekke strukturene vi tenker i – vi retter på et vis søkelyset mot «boksene» som inneholder tankene våre. Hva kan sies om dem, som vil være sant så å si alltid og for alt?

Et eksempel på noe som alltid vil være sant, er at det ikke kan finnes en firkantet sirkel. Det finnes altså logiske prinispper, og disse ligger til grunn for det vi kan si er sant.

Andre metafysiske prinsipper handler blant annet om motsetninger (dikotomier) som nåtid og fortid, opp og ned og nært og fjernt, om sammenligninger, likhet og forskjell og om tendensen til å sortere i hierarkier. Når det gjelder dikotomiene, som består av to motpoler, tillegger vi den ene positiv verdi (eller mer verdi) og den andre negativ (eller mindre verdi). Hva får positiv og negativ verdi her for eksempel: sommer og vinter, opp og ned, høyre og venstre, blå og rød, frem og tilbake.

Det er klart at det er lov å kjenne på at man har tanker som ikke passer inn med andres, Men prinsippene virker likevel på oss; de oppdages ved å studere tendenser og grupper over tid – og det er interessant å være klar over dem.

Bestill

- språklig veiledning

- undervisning i norsk og skriving

- korrekturlesing

**eller kontakt Amoversetter ved Astri Tresse hvis du har spørsmål:**

Forsiden