Om språk, tekst, litteratur og oversetting

Kulturrelativisme er en måte å tenke på som går ut på å forstå kulturer som likeverdige. Et slikt perspektiv innebærer at alle samfunn må forstås ut fra sine egne premisser. Det innebærer også å anerkjenne at vi alle forstår virkeligheten ut fra vår egen kultur; vi er ikke nøytrale, men tenker og mener med bakgrunn i erfaringer og oppfatninger...

Eller: Hva er (egentlig) litteratur?

«Translation meets cognitive science: The imprint of translation on cognitive processing» er skrevet av Ana María Rojo López, Universitetet i Murcia (2015). Teksten under er en gjengivelse og en kommentar til Rojos artikkel.

Hunder, egg og stoler som dem i tittelen over, de utgjør deler av «fyndige og lettfattelige setninger som inneholder leveregler og visdomsord eller gir uttrykk for alminnelige erfaringer og iakttagelser. Ordspråk er i bruk overalt. Hvert folk har sine særegne ordspråk, men mange er også felles for flere folkeslag» (Aschehougs Konversationsleksikon,...

Nomen er en ordklasse. Det er også pronomen. Men jeg vet jeg pleier å glemme sistnevnte.

Det er ikke alltid så lett å vite i hvilken rekkefølge komma, punktum og resten av gjengen skal stå. Det kan du lære deg under. Og noen ganger er det mest effektivt å hoppe rett til eksemplene, så voilà:

Falske venner, faux amis – som de også kalles – fake friends. Alle som har oversatt litt, kjenner til dem. Og det gjelder å passe seg. Hvem er de, hva er de, hjelp!?

Her finner du ulike språklige figurer med tilhørende forklaringer, noen av mine favoritter …

Om fatisk kommunikasjon og språkfunksjon