Om språk, tekst, litteratur og oversetting

I tillegg til å levere profesjonelle og (for) billige tjenester innen tekstproduktsjon og oversettelse, skriver jeg om smått og stort relatert til oversetterfaget, språk, skriveregler og litteratur i innlegg på denne siden.

I 1830 skrev Honoré de Balzac novellen «Adieu», og det har vist seg at hva den handler om, ikke er opplagt. Det at det strides om hva som er de viktigste elementene i dette skjønnlitterære verket, er problematisk. Det er problematisk når det ses som et symptom på hvordan kjønn avgjør hva vi bryr oss om, som et strukturelt problem....

(Før vi begynner vil jeg bare nevne at jeg kommer til å ta utgangspunkt i bokmål og standard østnorsk. Ok, klar.)

MELLOM, et tidsskrift for oversatt litteratur, har i sin utgave om karibisk litteratur i oversettelse (2024) en artikkel skrevet av Kirsti Vogt som handler om «De vanskelige ordene». Hun tar blant annet opp furoren som oppstod da pappaen til Pippi Langstrømpe fikk ny tittel. Det var datteren til vår folkekjære forfatter Astrid Lindgren, Karin, som...

Transkreasjon er en form for oversettelse, men skiller seg fra vanlig oversetterarbeid ved at transkreatøren står friere i bearbeidelsen av det originale innholdet. Det legges mer vekt på det kreative aspektet ved teksten og på hvordan teksten virker i den nye konteksten og kulturen den skal oppfattes i.

Før dette innlegget skal få si det det vil si, vil jeg komme med en bokanbefaling fra sakprosaverden.

Ifølge Noam Chomsky blir alle barn i verden født med et språksystem – en universalgrammatikk. Universalgrammatikken forutsetter at det finnes generelle prinsipper, grunnleggende strukturer, som er felles for alle verdens språk; alle mennesker har et felles grunnlag for å lære seg språk, med andre ord. Basert på dette generelle systemet former de...