Om språk, tekst, litteratur og oversetting

Under finner du en liste med begrep og definisjonen av dem. Tittelen kommer før tankestreken, og etter tankestreken ser du hvordan jeg tenker på disse titlene når ingen kan høre meg ... Tittel nummer to er altså ment å hjelpe deg å huske begrepene.

Ryan Bloom har skrevet en artikkel publisert i The New Yorker (Lost in translation: What the first line of The stranger should be, 2012) som illustrerer oversetteryrkets forlokkende vesen.

Semikolon brukes når det skal være et kort opphold mellom to helsetninger. På hver side av semikolonet skal det altså være en full setning. Samtidig hører de to setningene sammen ved at betydningen i dem er sammenbundet, for eksempel ved et forhold hvor den ene setningen uttrykker årsaken til den andre. Se her:

Eller: Informasjonsstruktur (men det høres ikke like innbydende ut)

«The Oxford Comma», eller «Serial Comma» er det kommaet som i det engelske språk er det siste kommaet i en liste med noe. Det står på plassen før det som sist blir ramset opp, som her:

NPI, MTPE, CAT-tool, CMS, AT, PO, CM, GT, LQA, LQC, QA, NTM, TB, TD, TM, TR, OTM ...

... og det er å frarøve oss noe; det skal ikke nødvendigvis så mye til. Alle kan forstå dikt, selvfølgelig, men det krever ofte informasjon og verktøy i tillegg til selve verket – jeg har i alle fall opplevd det, opplevd at hemmelighetene blir tilgjengelige først når en får satt de riktige brillene på nesa.

Jeg fikk ikke lov til å se på Hotel Caesar da jeg var liten. Jeg har tenkt en del på hvorfor opp igjennom, selv om jeg mente å forstå noe av grunnen allerede da: Det var mye drama, mange dårlige holdninger, folk som var slemme med hverandre.

Det betyr å synes at relativsetninger i oversettelse fra fransk til norsk er gøy ...